Baksnakking på jobb er mer utbredt enn man skulle tro

Baksnakking er vondt å oppleve. Bilde av bekymret kvinne.

Opplever du baksnakking på jobb? Når ansatte i bedrifter får dette spørsmålet, så går de fleste hender i været. Ni av ti, i følge psykoterapeut Glenn Rolfsen. Samtidig vil vel de fleste av oss jobbe på et sted uten dette uromomentet?

Hvorfor baksnakker vi?

Vi er sosiale vesener, og limet i samværet vårt med andre mennesker er kommunikasjon. Verbalt, med kroppsspråk eller begge deler. Baksnakking skjer i mange former, og det er en utbredt form for hersketeknikk. Man vil kanskje hevde seg for å gi inntrykk av at man er viktig, og aller helst oppfattes som en interessant person. Det kan også skyldes misunnelse, spisse albuer i kampen om en posisjon eller et ønske om å fryse ut noen. Over tid er baksnakking effektivt skadelig. Blir påkjenningen for stor er veien kort til sykmelding.

Hvordan oppleves det å bli baksnakket?

Får man mistanke om at «noe» er på gang er det lett å bli usikker. Hva blir egentlig sagt og hvor tar de det fra? Og hvorfor? Det kan oppleves som umulig å forsvare seg. Ofte blir en historie tillagt flere elementer når den fortelles videre. Akkurat som hviskeleken. Du vet den der bursdagsbarnet hvisker et ord i øret på nærmeste gjest, som hvisker videre til neste. Og når alle har deltatt i leken skal den siste rundt bordet si ordet høyt. Det som da kommer frem har sannsynligvis fint lite å gjøre med bursdagsbarnets utgangspunkt.

Slik kan baksnakking oppleves, bare med negativt fortegn. En kollega kan ha overhørt din egen historie og oppfattet den galt. Vedkommende forteller den videre og legger til noe eller trekker fra, alt ettersom det passer. Når resultatet kommer deg for øret blir du helt satt ut. Hvor mange har vært innom din historie? Hvordan kunne den bli så riv ruskende gal? Det kan føles som å slåss mot et flerhodet troll. 

Hva kan man gjøre for å få bukt med problemet?

Baksnakking er lite konstruktivt. Jeg har selv opplevd det på en tidligere arbeidsplass. Etter en periode med intens jobbing skulle avdelingslederen på en spontan, kort ferie med sin mann. Hun lurte på om jeg ville bli med, og jeg takket ja. Det var en tabbe. Vel hjemme igjen la vi begge godt merke til at stemningen i avdelingen var merkbart endret. Den følelsen, når praten stopper opp idet du kommer inn i et rom. Etter hvert plukket vi opp en ledetråd her og der – etter noens oppfatning hadde vi blitt for nære venner. Hvorfor dra på ferie sammen, liksom?

Min leder tok grep og kalte alle inn til et møte. Hun la frem sin opplevelse av saken på en åpen og real måte, og lot så ordet være fritt. Ingen skulle bli «tatt» på noen måte, hun ville bare vite bakgrunnen, og hva som skulle til for å få tilbake den gode stemningen. Hva skjedde, tror du? Det ble helt stille. Pinlig stille. Etter noe som føltes som en hel evighet tok hun ordet igjen. Jeg husker ikke lenger ordrett hva hun sa, men budskapet gikk ut på at hvis ingen hadde noe å sette fingeren på mens alle var samlet, så ville hun at vi skulle legge den ballen død. Og slik ble det. 

En annen mulighet er å ta en prat med typiske forbilder i et miljø. Personer som blir sett opp til av sine likesinnede. Personer som med sin status kan endre en dårlig trend. Et godt eksempel på dette er lærer Bjørndals metode. Baksnakking er mobbing, og denne metoden kan nok fungere på voksne også.

Så har vi Gozzip-metoden

Har du hørt om Gozzip-metoden? I VG Helg 1. februar 2020 kunne vi lese om psykoterapeut Glenn Rolfsens metode. Han testet ut denne i en barnehage som slet med dårlig arbeidsmiljø, der baksnakking hadde utmerket seg som et problem. Rolfsen fikk alle til å skrive under på en kontrakt: Ingen baksnakking i tre måneder. Resultatene kom umiddelbart. Sykefraværet gikk ned og trivselen økte. Det som bare skulle være et eksperiment ble et varig «prosjekt» i barnehagen. Glenn Rolfsen har siden brukt metoden på mange hundre arbeidsplasser med godt resultat, og han har også fått anerkjennelse internasjonalt.

En tankevekker?

Tilbake til spørsmålet innledningsvis. Opplever du baksnakking på jobb? Gjør du det selv av og til? Vi har alle et ansvar for å skape et best mulig arbeidsmiljø. Det er ikke enkelt å endre på uvaner, og det kan ta tid. Like fullt, hvis man bestemmer seg for å være mer bevisst på egne utsagn og hva man godtar av hverandre, så vil trivselen øke. Garantert.

Best å bare hoppe i det, jeg starter i dag. Er du med?

Illustrasjonsfoto: unsplash.com