Kan du bli spurt om hva som helst på jobbintervju?

Du må være forberedt på å få spørsmål om det meste. Om det er lov eller ei, er et helt annet spørsmål. Da kan det kanskje være lurt å vite hva du ikke trenger å svare på.

De fleste kvinner har fått med seg at en potensiell arbeidsgiver ikke kan spørre om du er gravid eller har planer om å få (flere) barn. Men hvor står dette? Og hva er det arbeidsgivere egentlig ikke kan spørre om? Og hvorfor ikke?

Vi har i Norge et diskrimineringslovverk som klart slår fast at det er forbudt å diskriminere noen ved ansettelse på grunn av kjønn, etnisitet, religion mv., nedsatt funksjonsevne, alder, seksuell orientering, politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Dette regelverket setter grenser for hva en arbeidsgiver kan spørre deg om i et intervju.

Hva er forbudt å spørre om

For det første kan ikke en arbeidsgiver i en ansettelsesprosessen spørre om eller på annen måte innhenter opplysninger om graviditet, adopsjon eller planer om å få barn, politisk syn eller medlemskap i arbeidstakerorganisasjon.

Likestillings- og diskrimineringsloven stiller videre forbud mot spørsmål om religion eller livssyn, etnisitet, funksjonsnedsettelse og seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Forbudene omfatter blant annet opplysninger en virksomhet ber om i en stillingsannonse, det en potensiell arbeidsgiver spør om i et intervju, og opplysninger arbeidsgiveren selv innhenter ved for eksempel uformelle referanser, sosiale medier mv. Merk at diskrimineringsforbudene også gjelder andre sider av et arbeidsforhold som f.eks ved omplassering og forfremmelse.

Et annet forhold er helseopplysninger. Arbeidsmiljøloven setter forbud mot å spørre om eller på annen måte innhente informasjon som kan bidra til å kartlegge arbeidssøkeres nåværende og mulige fremtidige helsetilstand. Selv om du synes det er greit og uproblematisk kan ikke den som intervjuer deg fortsette å spørre om dette. Samtykke er nemlig ikke nok. De kan bare innhente helseopplysninger som helt klart er nødvendig for å utføre arbeidsoppgavene som knytter seg til stillingen.

For enkelte type stillinger kan likevel ”forbudte” opplysninger innhentes dersom de har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet. Stusser du, er mitt råd til deg at du spør hvorfor spørsmålene er av avgjørende betydning for arbeidet som skal utføres. En særlig regel gjelder for virksomheter som har til formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn. Disse arbeidsgiverne kan angi i stillingsannonsen at opplysninger om samlivsform, religion eller livssyn (lovlig) vil bli innhentet, men bare dersom den aktuelle stillingen har betydning for virksomhetens formål.

Mener du at en arbeidsgiver har trådt over grensene, og at du pga. opplysningene de innhentet ikke fikk jobben, kan du i første omgang klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det er gratis.

Du ønsker selv å snakke om dette

Hva da om du selv ønsker å snakke om for eksempel politikk, familiær bakgrunn og fremtidsplaner i et intervju? Du brenner for noe og mener ditt engasjement og ”historie” gir deg identitet. Kanskje du mener det vil gi et fortrinn i konkurransen om drømmejobben. Vi vet jo alle at arbeidsgivere vil vite mer om deg enn hvilken utdannelse og arbeidserfaring du har.

Selvfølgelig er ikke det forbudt å snakke om hva man vil. Arbeidsgiver har ingen plikt til å ”holde seg for ørene”, og har heller ingen direkte plikt til å informere deg om at det du snakker om kan ikke de spørre om. Får du likevel ikke drømmejobben må du være forberedt på at du neppe når frem hvis du da mener du ble diskriminert.

Kristin Tingberg Sandvik

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *