Kan du bli spurt om hva som helst når du søker jobb?

Posted on

Du må nok være forberedt på få spørsmål om det meste. Hvorvidt det er lov, er et annet spørsmål. Da kan det kanskje være lurt å vite hva du ikke trenger å svare på.

De fleste kvinner har fått med seg at en potensiell arbeidsgiver ikke kan spørre om du er gravid eller har planer om å få (flere) barn. Men hvor står dette? Og hva er det arbeidsgivere egentlig ikke kan spørre om? Og hvorfor ikke?

Vi har i Norge et diskrimineringslovverk – reglene er spredt i flere lover – som klart slår fast at det er forbudt å diskriminere noen ved ansettelse på grunn av kjønn, etnisitet, religion mv., nedsatt funksjonsevne, alder, seksuell orientering, politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Dette regelverket setter grenser for hva en arbeidsgiver kan spørre deg om i et intervju.

Hva er forbudt å spørre om

For det første er det forbudt etter arbeidsmiljøloven å innhente opplysninger om seksuell legning, politisk ståsted og opplysninger om medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. ”Innhenting” omfatter opplysninger en virksomhet ber om i en stillingsannonse, det en potensiell arbeidsgiver spør om i et intervju, og opplysninger arbeidsgiveren innhenter selv ved for eksempel uformelle referanser, sosiale medier mv.

Likestillingsloven forbyr videre at en arbeidsgiver i ansettelsesprosessen direkte spør om eller innhenter opplysninger om graviditet, adopsjon og/eller familieplanlegging.

Et annet forhold er helseopplysninger. Arbeidsmiljøloven setter forbud mot å spørre om eller på annen måte innhente informasjon som kan bidra til å kartlegge arbeidssøkeres nåværende og mulige fremtidige helsetilstand. Selv om du synes det er greit og uproblematisk kan ikke den som intervjuer deg fortsette å spørre om dette. Samtykke er nemlig ikke nok. De kan bare innhente helseopplysninger som helt klart er nødvendig for å utføre arbeidsoppgavene som tilhører stillingen.

Videre er det forbudt etter diskrimineringsloven å innhente opplysninger om arbeidssøkers syn på kulturelle og religiøse spørsmål. Spørsmål om livssyn er likevel tillatt  når det er begrunnet i stillingens karakter, for eksempel om du søker stilling i en menighet.

Forbudene gir et klart signal om at arbeidsgiver vil legge vekt på opplysningene dersom slike opplysninger innhentes. Det er ikke lov. Det er diskriminerende og forbudt!

Merk at for enkelte type stillinger kan likevel ”forbudte” opplysninger innhentes dersom de er sentrale og særlig relevante for stillingen du søker og for virksomheten. Stusser du, er mitt råd til deg at du spør hvorfor spørsmålene er relevant for stillingen og virksomheten.

Mener du at en arbeidsgiver har trådt over grensene, og at du pga. opplysningene de innhentet ikke fikk jobben, kan du i første omgang klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det er gratis.

Du ønsker selv å snakke om dette

Hva da om du selv ønsker å snakke om for eksempel politikk, familiær bakgrunn og fremtidsplaner i et intervju? Du brenner for noe og mener ditt engasjement og ”historie” gir deg identitet. Kanskje du mener det vil gi et fortrinn i konkurransen om drømmejobben. Vi vet jo alle at arbeidsgivere vil vite mer om deg enn hvilken utdannelse og arbeidserfaring du har.

Selvfølgelig er ikke det forbudt å snakke om hva man vil. Arbeidsgiver har ingen plikt til å ”holde seg for ørene”, og har heller ingen direkte plikt til å informere deg om at det du snakker om kan ikke vi spørre om. Får du likevel ikke drømmejobben må du være forberedt på at du neppe når frem hvis du da mener du ble diskriminert.

Vi vil senere gi deg hjelp med hvordan du takler slike spørsmål når de først kommer.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *