Lånte fjær i språket vårt

Posted on

Har du kastet søppelpost i det siste? Ikke det? Men hvis jeg sier «spam», så har du nok  det. Spam er kommet for å bli i vår dagligtale, søppelpost høres rett og slett ikke helt bra ut.

Selv forbinder jeg ordet post med noe hyggelig (regninger kommer i en helt annen kategori) – mens søppel er mindre positivt ladet. Spam fungerer.

Vi låner ofte ord og uttrykk fra andre språk, og da spesielt fra engelsk. Det er jo praktisk når norsk ikke strekker til, og det er særlig den teknologiske utviklingen som gjør at vi stadig velger engelsk for å uttrykke oss.Vi har også lånt en del franske ord opp gjennom årene, men disse har etter hvert fått en fornorsket skrivemåte. Før skrev vi «chauffeur», en direkte importert vare. Dette ble etter hvert bestemt endret til den norske utgaven «sjåfør». Det så nok rart ut for folket da det ble lansert, ja sikkert like sprøtt som «konteiner» gjør for mange av oss i dag – betegnelsen som nå gjelder for den type oppbevaring (men sidestilt med container).

Gjennomsiktige ord

Såkalt gjennomsiktighet gjør ofte at låneord blir en del av det norske språket – i fornorsket versjon. Det at vi forstår betydningen umiddelbart. For eksempel «homepage» – der tok vi glatt «hjemmeside» i bruk. Webmaster har vi importert som det er, det bli liksom ikke det samme med «verdensvevsjef» – eller «verdensvevarkitekt».

Hvorfor holde på det norske?

Det er viktig for vår kultur å beskytte språket mot sterk innflytelse fra verdensspråkene. Våre naboer i øst er svært bevisst på dette, der lages som regel egne varianter med svensk vri. Eksempel: Internasjonalt brukes som kjent «butterfly» som betegnelse på en øvelse i svømming, så også i Norge. Men svenskene ble ikke med på den, der heter det «fjärill».

Når et norsk ord omsider får festet grepet fremfor et låneord her hjemme, kan det være på tide å bevisst velge det norske. Mange bruker fremdeles «mail» eller «email» når de omtaler elektronisk post, men e-post fungerer jo alldeles utmerket. Ordet står dessuten fint til papirutgavene A-, B- og C-post. Derfor kan vi si «takk for lånet» og kaste mailen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *