Om skrivesperre – og tips for å komme seg over

Kvinne skriver i en notatbok. Å bruke penn og papir kan hjelpe når du får skrivesperre.

Oppgaven jeg har fått er egentlig morsom, jeg aner bare ikke hvor jeg skal begynne. Klassisk skrivesperre. Fristen for å levere nærmer seg ubehagelig raskt. 

Når en skrivesperre trøbler det til 

Noen ganger går det lekende lett å skrive. Andre ganger må jeg ta skikkelig sats for å i det hele tatt nærme meg oppgaven. Ordene vil liksom ikke, og slik føles det nå. Hodet vil ikke. Kroppen stritter imot. Det kribler ubehagelig, har maur i leggene. Tankene er langt borte, og jeg lar dem bare fly.

Plutselig er jeg tilbake i virkeligheten. En kollega har nevnt navnet mitt. Hun står og smiler lurt. – Hvor var du nå, Linda? Har du fem minutter?

– Ja, svarer jeg glad. Et lite avbrekk. Akkurat det jeg trenger for å gi slipp på tanker som går på tomgang. Vi finner et mini møterom og diskuterer det hun har på hjertet. 

Forandring fryder

Tilbake ved pulten ser jeg løsningen. Jeg må ha litt forandring! Fornøyd finner jeg det lille rommet fortsatt ledig. Jeg rigger meg til i en god stol, strekker meg og er klar. Utenfor ser jeg kun beina på kolleger som traver frem og tilbake. Litt komisk, noen kjenner jeg på ganglaget, andre på skotøyet.

Konsentrasjon. Jeg vrir stolen slik at aktiviteten utenfor går klar av synsvinkelen. Sånn, nå er jeg klar. God sittestilling, lave skuldre og null stress. Jeg gir meg selv 15 minutter. D  e  t    b  l  i  r    f  e  m  t  e  n    la  n  g  e    m  i  n  u  t  t  e  r. Omtrent slik føles det når det ikke skjer noe brukbart produktivt på et kvarter. Niks. Nada. Ok, det var verdt et forsøk. Det har fungert før. 

Søk råd fra andre

Tilbake ved pulten googler jeg «skrivesperre». Det første som dukker opp er tips fra Studenttorget. Naturligvis, skrivesperre er et velkjent problem blant studenter. Innlevering av oppgaver og hjemmeeksamener kan føles uoverkommelige. Ofte kan det hjelpe å snakke med en veileder, medstudent eller venn om oppgaven. Du får innspill og kommer i hvert fall i gang, selv om struktur, språk og innhold må bearbeides grundig før besvarelsen kan slippes løs på en sensor. Det gjelder å ikke være så streng med seg selv, bare få frem hovedpoengene i første omgang.

Sitter ordene langt inne på jobb, ikke vær redd for å spørre en kollega om råd og innspill! Hjelpen er ofte nærmere enn du tror.

Få noe ned på papiret

Et annet tips går ut på å få noe ned på papiret, uansett hva. Ikke bry deg om struktur, bare skriv det som faller deg inn. Noe får du antakelig bruk for et eller annet sted i oppgaven. Forresten, det med å bruke papir stiller jeg meg bak, selv om det kanskje er ment i overført betydning. Jeg tenker mye bedre når jeg har en god penn i hånden som flyter lett bortover blokken. Det blir ikke så fritt med tastatur. Dessuten får jeg ryddet opp i setningene når de skal over fra papir til skjerm. 

Ut på tur

Jeg tenker også mye bedre hvis jeg kan gå samtidig. Så ut på tur! Den trenger ikke være så lang, det viktigste er å bare gå og la tankene jobbe samtidig. Frisk luft i tillegg er en fin bonus, det hjelper på humøret og gir deg ny energi. Satser du på en lengre tur, så putt en liten blokk i lommen og noter stikkord underveis. La mobilen få pause, den blir fort en tidstyv.

Kroppen trenger næring

Hjernen trenger vann for å fungere på topp, så husk å ha tilgang til nok friskt vann der du er. God og næringsrik mat burde være unødvendig å nevne, men likevel – mange slurver. Ikke hopp over måltider for å spare tid. Du blir slapp og tiltaksløs. Hodepinen kommer snikende og alt føles bratt og håpløst. 

Heldigvis finnes det gode bøker om temaet, og Studenttorget anbefaler Merete Morken Andersens «Skriveboka». Den skal jeg lese.

Illustrasjonsbilde: pexels.com