Stil kan skape tvil

Posted on

Er du bevisst på hvordan du uttrykker deg? På hvilke ord du bruker og hvordan du snakker? Det kan hende andre har en annen oppfatning av deg enn du tror.

Vi har ulike roller i løpet av en dag, avhengig av hvem man er sammen med og hva man kanskje ønsker å oppnå. Det kan skifte mellom å være venn, student, kollega, sønn eller omsorgsperson. De fleste balanserer nokså ubesværet mellom de ulike rollene uten å tenke så mye over det. Vi er i grunnen ganske tilpasningsdyktige. Men så er det enkelte av oss da, som kanskje burde legge et stykke arbeid i å tilpasse takt og tone etter forholdene.

Her skal du få et par eksempler

Velutdannet kvinne, 34 år, med gode sosiale evner sliter med å få seg en relevant jobb. Hva er problemet? Hennes fremtoning. Hun snakker og bruker en mimikk som minner mye om en «fjortis». Ikke noe galt med tenåringer, de er i en fase der de lett lar seg påvirke av venner og idoler på nett, blant mye annet. Men bikker du 20-tallet i antall somre, bør slike fakter legges bort. Denne kvinnens ordvalg og tonefall stemmer rett og slett dårlig med hennes livserfaring. I rollen som intervjuobjekt kjører hun sin vante stil, og hvilket bilde danner rekruttereren seg? Søkeren sår tvil om hun har det som skal til. En ting er å matche krav til stillingen, kandidaten skal også passe inn i et arbeidsmiljø.

Dette må da være en smal sak å endre på, tenker du kanskje. Men så enkelt er det ikke, for uvaner kan være svært vonde å vende. Først og fremst må man jo bli gjort oppmerksom på saken, hvis man da ikke selv plutselig skjønner at noe skurrer (ved å lese en blogg, for eksempel). Er du så heldig å ha noen som direkte eller indirekte sier at du bør endre på noe ved din atferd, så lytt! Det kreves mot for å pirke borti noe som er personlig og kanskje sårbart. Gå ikke straks til motangrep, sannsynligvis vil denne personen deg vel.

Hva kan du gjøre?

For å få til endringer må man finne andre måter å uttrykke seg på, noe man liker som kan erstatte ord, uttrykk eller mimikk. Iherdig øvelse må til, og helst hver dag til det sitter. Utfordringen er ofte at den det gjelder ikke er oppmerksom på unoten(e). Man kan jo bli helt satt ut av å få så personlige innspill. Vær varsom, skal du tipse en venn kan det vært lurt å gi konkrete eksempler – og kanskje foreslå alternativ som passer bedre. Og jo før du handler, dess bedre:

Eksempel 2 – den skal tidlig krøkes …

Et foreldrepar holdt på å bli sprø av sin datters ekstremt lyse toneleie. Spesielt høy og lys ble den hver gang 5-åringen ville oppnå noe. En dag ble det for mye for mor;  datteren fikk klar beskjed om å finne en dypere stemme hvis hun ønsket å bli hørt. Sannsynligvis ikke særlig pedagogisk korrekt, men det virket – nærmest over natten. Om det var sjokket over morens «eksplosjon» eller trusselen som gjorde susen skal jeg ikke si for sikkert. En kombinasjon, kanskje. Uvanen ble luket vekk på et tidlig stadium, og det er ikke så dumt. I dag er denne jenta en svært veltalende, ung kvinne som blir lyttet til; «Den skal tidlig krøkes, som god krok skal bli».

Så gå gjerne en runde med deg selv, eller vær modig – gjør andre en tjeneste!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *