Tvilende jobbsøker

Posted on

Er det greit å søke en jobb du ikke vet om du har lyst på? Og når er det for sent å snu? Det er mange i min omgangskrets som stiller meg spørsmål om det å søke jobb. Kanskje naturlig nok når jeg jobber der jeg gjør, selv om jeg ikke driver med rekruttering.

Mye kan jeg etter hvert svare på, men ikke alt. Og et spørsmål jeg synes det er vanskelig å svare på, er når du forplikter deg i en jobbsøkeprosess. Ofte hører jeg rådet «det er bare å søke, du taper ingenting» og «du kan jo bare trekke deg».

Bare å trekke seg?

Men er det egentlig sant? Jeg forhørte meg litt hos de som jobber hos oss, blant annet mine medbloggere, Guri og Helene.

Svaret jeg fikk var enkelt: Rent formelt forplikter du deg når du signerer arbeidsavtalen. Da har du inngått en juridisk kontrakt, og bryter du den, kan arbeidsgiver forfølge dette. Før det har du ikke forpliktet deg til noe, og kan i teorien takke nei når som helst.

OK. Det var første del av svaret. Men så kommer det andre: Tenk deg nøye om før du går inn i en jobbsøkeprosess der du ikke er sikker på om jobben er noe for deg. Har du spørsmål, bør disse avklares i forkant, eller senest under, førstegangsintervjuet.

Skikk og bruk

Det kan kanskje føles greit der og da, å bli med i prosessen, som god øvelse og kanskje smigrende. Men du kaster bort tiden til folk, og det er ikke pent. En jobbsøkeprosess er i mange tilfeller lang, og består gjerne av søknadsbrev og/eller henvendelse fra en hodejeger, to-tre intervjuer og i noen tilfeller tester. Det krever tid og innsats. Jo lenger du blir med, jo mer tid kaster du bort, og jo mindre greit er det.

Ditt omdømme

Det handler om skikk og bruk. Og det blir husket! Norge er et lite land, og oddsene er store for at du møter på noen involverte i søkeprosessene en annen gang på din vei. I det mest ekstreme tilfellet fortalte en kollega om en person som gikk gjennom mange intervjurunder, tester og ble tilbudt stillingen, for så å takke nei. Når det kommer uten et eneste varsel underveis, sier det seg selv at irritasjonsmomentet blir stort. Og navnet på den kandidaten glemmer ingen av dem som var involvert.

Så moralen er: Ja, det er sant at du kan gå inn i en jobbsøkeprosess uten å være sikker, og du kan være med helt til slutt, og fortsatt ha rett til å snu. Men du burde ikke.

2 thoughts on “Tvilende jobbsøker”

  1. Hei Tor
    Her virker det som om det har vært både misforståelser og mye godt salgsarbeid fra arbeidsgivers side. Du tar en utdannelse som er meget ettertraktet i arbeidsmarkedet, og vi hører om mange som har signerte arbeidskontrakter lenge før studiene er avsluttet. Det er stor rift om kandidatene og arbeidsgiverne er villige til å strekke seg langt.

    I ditt tilfelle vil jeg råde deg til å ta kontakt med arbeidsgiver så snart som mulig og forklare hva som er skjedd. At du ikke ønsker å sette dem i en vanskelig situasjon, men at dine planer er å ta en master og at du håper dere kan finne en løsning i fellesskap.

    Fortell dem at du mer enn gjerne vil jobbe i deres bedrift i sommer, og kanskje også etter at masterstudiet er fullført. Jeg tror det er fullt mulig å løse denne floken bare du er ærlig og ikke venter for lenge. Som plan b kan du da bruke det siste alternativet du selv er kommet frem til.

    Lykke til.

  2. Takk for bloggpost! Dette er noe jeg har lurt mye på, og jeg leste dessverre denne bloggposten alt for sent. Nå har jeg rotet meg opp i et dilemma jeg ikke helt vet hvordan jeg skal angripe.

    Jeg er sisteårsstundet på en attraktiv ingeniørbachelorgrad, og hadde aldri tidligere vært igjennom en normal jobbsøkerprossess, og aldri vært til intervju tidligere. (sommerjobbene mine har vært hos samme arbeidsgiver, og ble først avtalt litt tilfeldig første gangen).

    Jeg hadde planlagt å studere videre til en master, og tenkte at jeg skulle søke sommerjobb hos en mer relevant arbeidsgiver enn hvor jeg hadde jobbet tidligere somre. Jeg sendte ut et par søknader, og ble innkalt til intervju. Intervjueren var svært begeistret for utdannelsen min, men hadde misforstått det slik at jeg ønsket fast stilling, og ikke en sommerjobb eller internship. Da jeg ikke utelukket muligheten for å arbeide fast med en gang, sendte hun meg videre til intervju nummer to. Det var et intervju med teknisk personale, og vi snakket egentlig kun om tekniske ting og konkrete arbeidsoppgaver.

    Før jeg visste ordet av det, stod jeg der med et tilbud om fast stilling. Jeg sa jeg trengte litt tid å tenke meg om, og det var greit; men de neste tre dagene ringte rekruttereren hver dag, og fortalte hvor fantastisk det ville vært om jeg signerte. Så den tredje dagen skrev jeg under.

    Og nå sitter jeg her med de siste studiene mine, med en solid arbeidsgiver å gå til når jeg er ferdig som gir meg god lønn og spennende arbeidsoppgaver. Likevel var det kanskje ikke dette jeg hadde lyst til.

    Slik jeg ser det, er alternativene mine
    a) Si opp før jeg begynner, og eventuelt jobbe i to uker hvis det kreves; deretter fortsette studier som planlagt. Av grunnene du beskriver over tenker jeg at dette egentlig ikke er noe lurt. Bransjen er ikke allverdens stor.
    b) Arbeide for arbeidsgiver i et års tid og reevaluere hva jeg har lyst til; kanskje avtale permisjon for å ta en master, og så komme tilbake. Det er dette jeg heller mot nå

    Har du noen gode råd?
    (P.S. kommentarfeltet ditt er litt vanskelig å navigere – jeg vet ikke hvor jeg skal skrive navnet mitt, og hvor jeg skal skrive epost-addresse)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *